Den 13. april, fyller Ålesund by 175 år. Stedet Ålesund fikk bystatus i 1848, og det var en så viktig hendelse at vi feirer det 175 år etterpå, i 2023. Og vi som har Ålesund både i hjertet og i andre indre organer, markerer dagen med tale:
Kjære jubilant og folket i jubileumsbyen!
Den 13. april 1848 kom endelig den offisielle meldinga fra hovedstaden Kristiania, om at nå kunne man begynne å se på Ålesund som en by, og folket kunne oppføre seg som om de bodde i en by. Det hadde de nok så smått gjort tidligere også, men no blei det altså offisielt.
Nåkken stor rolle for folk flest betydde ikke disse by-rettighetene som Ålesund no hadde fått tildelt. De betydde nok mer for dem som skulle drive handel med omverdenen med fisk og tran og andre raffinerte produkt.
Men det eine hadde det med å dra det andre med seg. Når det regna på presten, så drypte det på klokkeren. Det blei fart og futt og fremgang i handelsliv og folkeliv. Folkemengden vokste sammen med byen: I 1848 bodde det cirka 1.300 mennesker i Ålesund. Femti år seinere – i 1898 – bodde det cirka 11.000.
Vellykka
Sett med gammeldagse fremskrittsøyne virka denne veksten som vellykka for Ålesund. Alt tyda på at det gikk fremover med byen. Den trakk til seg folk, folk likte seg i byen. Selvfølgelig var det misnøye og elendighet inniblant. Det skulle bare mangle, med tusenvis av mennesker samla på et lite område. Men stort sett likte folk å bo i by.
Og det har de fortsatt med å gjøre!.
Bybrann og dens følge
En svær bybrann i 1904 klarte ikke å stoppe fremgangen for byen. Tvert imot har ettertida innsett at det va’ kje så dumt med dinna brannen. Den blei i grunnen reine vitamininnsprøytinga for byen.
Det var en ny by som steig opp av brannruinene. En by bygd i tidens stil, moderne, utstyrt for fremtida, men i stand til samtidig å ta med seg det beste av fortida både av ånd og verdslighet inn i de kommende tider.
Vokster med tvil
Byen vokser stadig både i geografisk utstrekning og i antall innbyggere. I 1968 blir den slått sammen med nabokommunen Borgund og Ålesund blir dermed flere ganger så stor i kvadratkilometer som den hadde vært. Folketallet i de to kommunene hadde vært omtrent like stort, nå blir folketallet på omtrent førti tusen. I 2020 blir kommunen atter slått sammen med fire nabokommuner og folketallet blir mellom seksti og sytti tusen.
Da var byen blitt så stor at det var folk som var begynt å betvile riktigheten av å la byen hete Ålesund. Ålesund var da bare en liten utkant i den store byen. Den store mengde av folk visste knapt nok om Ålesundet, der begynnelsen var og der navnet Ålesund kom fra.
Kanskje burde byen nå tenke på å skifte navn og hete Moa, som alle visste kor var og der de oftest samla seg? Eller korfor ikke like godt Sjøholt, Digerneset eller Spjelkavik? Eller Nørvasund, så kunne man lettvint bare stryke Åle- og sette inn – Nørva - i stedet?
175 år og gratulere!
175 år er ingen alder for en by, en skikkelig by. De skikkelige byene kan for eksempel være Bergen, Trondheim, Oslo – for ikke å si Tønsberg. I sammenligning med disse, blir det unektelig litt pjaskete med Ålesund med sine 175 år.
Men graden av vellykkethet for en by kan vel ikke måles med antall år? Og det er vel vellykketheten som teller?
Og med den -vellykketheten – som målestokk, er det i alle fall nåkken tusen, som sammen med undertegnede, er overbevist om at Ålesund er usedvanlig vellykket. I alle fall på en dag som denne erklæres byen å være d e t.
Vi kan dermed gratulere hverandre med dagen. Det var bra det blei by av Ålesund i 1848. Og det er bra byen har holdt fast på navnet sitt heilt til denne dag og at Sundet fortsatt er et sund - Ålesund.
Gratulerer med dagen og alle dager som kommer!