Arne Trones supplerer om ullhandelen i Kongens gate 21
Et ord med i laget
Det er Skarbøvikgutten, Ålesundsgutten, utesegleren, restauratøren og tidligere festdanseren som melder seg på. Han vil gjerne ha et ord med i laget når vi først holder på med butikkene i Kongens gate. Han har tross alt hatt fjorten år av arbeidslivet sitt i denne gata. Tre-fire av dem på Langevågs.
Fra papir til ull, fra sjøliv til kantine
Arne Trones har en artig yrkeskarriere bak seg. Men det er den aller første delen som interesserer oss no.
Det begynte med at han blei tilsatt som løpergutt – god, gammeldags løpergutt – med Havnevik. Det var faktisk før han blei konfirmert i 1953. Fortsatte som løpergutt etter konfirmasjonen, men så fikk han tilbud om å begynne på Langevåg Fabrikkers Utsalg i Kongens gate 21, og frista av litt høyere lønn enn hos Havnevik, gjorde han det.
Sleit fortau, sprang trapper og blei kjent
I disse åra blei han rasende godt kjent i strøket Skansen og tilliggende herligheter. Så godt kjent at han no – sytti år etterpå – synes nærmest å drukne i sin egen elv av erindringer.
«Det blir jo bare på overflata det du drive og skrive, Grytten. Du huska jo nesten ingen ting, du mann!» er dommen vi får.
Ei umotivert dør
Også tilføyer han: «Og detaljene. Huske du forresten Døra? Dei aller fleste har glemt ho.»
Han ber oss være med på nedsida av Kongens gate 21, til det som en gang var sjø-sida av huset. Den hadde direkte kontakt med sjøen. No er det utfylt område her. Og litt oppe på veggen står det ei dør – temmelig umotivert.
«Her har du ho. Antakelig e’ det bare e’ og ho Nelly, som e’ gift med han Odd Østen Hurlen, så vet om ho og ka ho blei brukt te’. Vi jobba i lag på Devold vi, huske du.»
Å ja, huske og huske, fru Blom!
Forklaringa
Men i alle fall: Ut gjennom dinna døra blei ullballane sendt og rett nedi bryå som låg fortøyd der. (Nåkken sa «brye» nåkken sa «konte».) Bryå blei full-lasta i løpet av dagen, og så kom det en båt utpå ettermiddagen, slepte ho gjennom Sundet, under Hellebroa og bort til Devoldfabrikken i Langevågen. Der blei ulla lossa og gikk så inn i tekstilproduksjonen der borte.
«Det var før det kom så langt med ulla som han Odd Sørås og du skreiv og fortalte om ulla tidligere i vinter,» sier Arne Trones. «Det e’ ‘kje så mange påminnelsa om dinne siste reisa for ulla, bortsett fra Døra på veggen rett ut i lufta.....»
«Ikkje bare gå rett forbi!»
Så vi får huske på det, at når vi spaserer forbi «nedsida» av Kongens gate 21, så står Døra der, tilsynelatende uten hensikt. Men det har den altså hatt en gang.
«Og dei så har regjert i huset, har hatt vett til å la døra stå,» sier Arne Trones. «Dei kunne jo ha støpt ho igjen og utsletta alle spor etter det som en gang var.»