Samlingspunkt for frimurerne
Men først og fremst er dette samlingspunktet for frimurerne i Ålesund, Frimurerlosjen i høytidelig tale, bare Frimurern til hverdags. Adressa er Giskegata 12, altså på hjørnet av Giskegata/Prestegata, og dermed i det nærmeste naboskap til andre selebriteter i vest-byen så som Aspøyskolen, Kirka og Latinskolen.
Frimurere i Ålesund lenge før
Imidlertid hadde det vært frimurere i Ålesund lenge før Frimurerlosjen i Giskegata blei bygd. Ja, allerede i 1851 figurerer en lys levende frimurer i sunnmørsbyen, det fortelles det om i den boka som blei skrevet til St. Johannes Logen Regulus sitt femtiårsjubileum i 1974.
Bare ytterst langsomt blir det flere av dem, men ikke før i 1880-åra mange nok til at de starta ei form for frimurersk møtevirksomhet. Først møttes de privat, seinere i forskjellige selskapslokaler rundt omkring i sentrum av byen.
I eget hus
Men om det skulle bli en «fullkommen loge», som det blei kalt i det nevnte skriftet fra 1974, var det maktpåliggende med eget hus. Så det blei søkt overalt i byen etter ei ledig tomt til formålet.
I 1921 klarte man – etter en del diskusjon – å samle seg om ei tomt ute på Aspøya, nemlig Giskegata 12. Og her gikk man så i gang med å reise den staselige bygninga som for folk flest fort blei kjent som «Frimurern» .
Byggeår og byggefirma
I en stein på det sørvestre hjørnet står årstallet 1922 innrissa. Det er året for grunnsteinsnedleggelsen som her er markert. Det gikk bortimot to år før f e r d i g s t i l l e l s e n av bygninga blei markert. Det skulle skje den 28. januar 1924, men av forskjellige årsaker måtte de utsette innvielsesfesten til den 27. februar. (Vi har valgt å komme med omtalen av Frimurerens losjebygnings 100-årsjubileum som om høytideligheten fant sted den 28.1.24.)
Det firma som leda det praktiske arbeidet, var O. Nørve. De hadde hovedentreprisen på bygginga.
Arkitekt
Arkitekt Jens Ludvik Paul Flor (1888-1952) var opprinnelig finnmarking og utdanna fra Trondhjem Tekniske Læreanstalt i 1911. I 1917 var han kommet til Ålesund som byarkitekt, slutta i 1919 og fortsatte som privatarkitekt til han døde.
Flor etterlot seg et stort og mangfoldig verk her i byen. Det gikk fra det klassiske til det vi kan kalle funkis, ei utvikling han for så vidt delte med mange andre.
I Frimureren ser vi et eksempel på hans klassisistiske arbeider, det som av nåkken blei kalt «græsk» stil .
Den «græske» stilen
Begivenheten som fant sted på etterjulsvinteren for 100 år siden var såpass stor at til og med hovedstadsavisa Aftenposten hadde utsendt en medarbeider til Ålesund. Og det var Aftenpostens formulering som blei referert i overskrifta til denne artikkelen. Jo, der het det at Frimureren i Ålesund – «er holdt i græsk stil og virker meget tiltalende».
Og det må vi bare si oss enige i!