Gammel kiosk ved Tollbua

Man må nok ha flere år på baken enn folk flest har, for å kunne ha sett denne kiosken i levende live. Men den lå – som vi kan få forståelse for viss vi studerer bildet – på området mellom Tollbua og Mellageret. (Tollbua har adresse Tollbugata , Mellageret  har adresse Skansekaia.)

Mye folk passerte her i løpet av døgnet. For eksempel måtte de som skulle ut og reise lenger enn til bygdene på Sunnmøre, ned på Skansekaia for å gå om bord på Hurtigruta. Og så kom i tillegg alle de som skulle se passasjerene vel av gårde og alle de som bare skulle sta og SE... Så dette var absolutt en strategisk plassering av en kiosk.

Kiosken med stor K. Utgangspunktet for Stuen-etablissemanget.

Kiosken i Tollbugata

Dette er nok kiosken som blir Kiosken med stor K. Den har vært her i Tollbugata siden før siste verdenskrig og fremdeles står det nåkke som ligna, nemlig Stuens virksomhet på stedet.

Men å kalle Stuen-forretninga for kiosk, må vel sies å være en høyst overflatisk og uvøren uttrykksmåte – og altfor beskjeden. Stuen er et utested i grenselandet mellom gatekjøkken og restaurant, samtidig som bedrifta  gir plass til skyggeregjering/skyggebystyre og bedrevitere om alt som nevnes kan i menneskers munn.

Det begynte imidlertid med en troskyldig kiosk med aviser og blad, tobakk og kanskje litt slikkerier og sånt.

Kiosken (heilt til venstre) ser kanskje ikke ut som en kiosk, men er det like fullt.

Kiosken på Skansekaia

Litt lenger nede på Skansekaia lå denne kiosken. Den var i kombinasjon med Tøyoppbevaring og Bybud. Kiosken hadde ikke noen lang varighet, men lang nok til å bli avfotografert og regna med i utvalget av kiosker vi har hatt i Ålesund.

Her var det lett å stikke innom for aviskjøp, røykesaker og frukt - i forbifarta så å si.

Kiosken har ikke den «klassiske» forma til en kiosk, den ser mest ut som en vanlig butikk, en «fruktbutikk» eller «tobakksforretning». Det var jo for så vidt heller ingen klare grenser mellom disse og kiosker. Utvalget av varer var nok med på å bestemme om forretninga skulle kalles kiosk eller nåkke anna.

Johnny-kiosken på Skateflukaia, der det er kiosk fremdeles.

Kiosken på Skateflukaia

Nei, det var ikke så dumt å plassere seg på kaia. For der det var kai, var det virksomhet, og der det var virksomhet var der folk. Og folk var nødvendig om det skulle være levelig for en kiosk.

Hit til Skateflukaia kom det folk som hadde nåkke med øyane utenfor Ålesund å gjøre og dem var det mange av. Så han visste nok ka han gjorde, han som hadde kiosken her. Han  het forresten Johannes Randulf Aas, men likte ikke fornavna sine, spesielt ikke Randulf, så han kalte seg like godt Johnny. Så dermed blei det Johnny-kiosken! (Opplyst av Malvin Dalhus via A. Sylte.)