Bybrannvandringens far og anfører legger opp

Einar Gustafsson er klar i røsta i det han utsender det sørgelige budskap. Siste bybrannvandring stokka beina hans seg fullstendig i siste oppoverbakke i Keiser Wilhelms gate på vei innover. Han datt fremover. Snarrådige folk fikk berga han og bragt ham i hus. Det var det endelige varsel om at ditte klarte han ikkje lenger. Det var slutt. Finito.

Grei beskjed

Gustafsson er klar i blikket også under sin erklæring. Det er ingen tvil om hans forsett. Slutt er slutt. Bybrannvandringa den 23. januar 2022 blei den siste for hans vedkommende. De siste åra har han slitt litt med å gjennomføre vandringene, men har klart det takka være tidvis støtte fra vandringskolleger – og med sammenbitte tenner. I år møtte han imidlertid den harde, urokkelige veggen.

Et såre enkelt arrangement

Det var da den 43. gangen han måtte bryte av. Han har altså holdt på siden 1979. På 75-årsdagen for Bybrannen begynte han – sammen med en håndfull bypatrioter – å rusle i Bybrannens spor. De starta klokka kvart over to om natta ved Smørfabrikken i Nedre Strandgate 39 og så gikk de innover i byen så langt Brannen rakk, det vil si til Borgundveien 41, det såkalte Brusdalshuset. Underveis stoppa de på enkelte plasser og fortalte hverandre ka som skjedde akkurat her på Brannatta, den 23. januar 1904.

«Det var et såre enkelt arrangement. Vi fortalte det vi visste, og det blei jo litt etter hvert en heil del. Og vi inspirerte hverandre til å få tak i mer kunnskap om Bybrannen til neste år. Det blei reine seminara disse vandringene», sier Gustafsson.

Den skjellsettende Bybrannen

Einar Gustafsson har ikke brukt å gjøre så mye vesen av seg under bybrannvandringene. Men vi har jo alltid visst han har vært til stede, og ett av hans faste innslag, har vært å kaste cirka en liter melk på Kirkegata 33, Gamle Aspøy skole, som etter sigende blei berga av melk på brannatta. Ellers har han med årvåkne øyne fulgt med i det som har foregått, men ytterst sjelden kommet med innvendinger eller korreksjoner mot feil opplysninger, idet han har meint at detaljene ikke skal ødelegge for det faktum at det har vært brann i Ålesund, en brann skjellsettende for byens utseende for alltid!

Bilde fra den første «offisielle» Bybrannvandring i 1979, 23. januar, 75 år etter Bybrannen. I tre år – fra 1976 – hadde Gustafsson «prøvegått» ruta sammen med H. Grytten. – Bildet viser fra venstre: Inger Fugelset, Turid Nygård, Bendik Alnes, Einar Gustafsson, H. Grytten, Karsten Lilleheim, Åsa Engeseth, Reidun Wadset, Knut Maaseide og Sigbjørn Andersen. – De skikkelige bybrannvandringene har aldri vært annonsert.

Navet vekke

Når nå Einar Gustafsson trer ut av rekkene av bybrannvandrere, er det klart at Bybrannvandringene ikke blir de samme som de hittil har vært. Og uansett kem som vil bringe tradisjonene videre, vil navet være vekke. En epoke er forbi!

Bybrannvandring er ikke det samme som Byvandring

Nåkken forveksler Bybrannvandring med Byvandring. Bybrannvandring holdes en gang for året, den 23. januar til minne om Bybrannen. På Bybrannvandringene er man konsentrert om Bybrannen. Bybrannen er hovedsaka. Byvandring arrangeres stadig vekk. Det er mye å ta av i Ålesund – mange plasser å gå, mye å se, mye å høre, og kanskje også å lære. Man kommer gjerne inn på Bybrannen under byvandringene også, men den prøves ikke å bli gjort til hovedsak.