Kem har vært mester for dem?

Gode, gamle gjerdestolper som står som slitne voktere omkring en hage, som bærer umiskjennelig preg av å ha tatt med seg litt av fortida inn i vår heseblesende notid.

En mildt vink fra fortidas sommerdager

De lyste omkring seg. De var som et vakkert, lite vink fra den nærmeste fortida. En hilsen fra barndommens sløve, men likevel velfylte dager, med munnen til enhver tid fylt av røde ripsbær og hårete stikkelsbær og kinna rødbrente av dagens dose med sol og nordavind.

Nordvest på øya

Det er lengst mot nordvest på øya vi finner hagen. Det er en  g a m m e l  hage, må vi vel nesten si. Antakelig er den mer enn hundre år gammel, og anlagt mer til nytte enn til pryd.

Krokete hyllebærtre og kvasse stikkelsbærbusker utgjør hovedingrediensen i botanikken i hagen. Men ingen kan tjene seg rik på innhøstingsresultatet no for tida, det skal være visst! Trær og busker står der helst på trass og av gammel vane.

Rammeverket

Men det vi skulle konsentrere oss om, var rammeverket mer enn innholdet i hagen, altså de gamle gjerdestolpene:

De står der så ranke og stramme. Resten av gjerdet kan være både rustent og revet, men stolpene kan være som friske skudd på en  knekt og sliten stamme. Det kan være ei stund siden de blei malt, og bærer preg av alle åra de har stått der i frost og varme, i vind og saltstenk.

Og kvitmalinga har tapt mesteparten av sin glød, men her og der kan vi se at gløden ikke heilt har gitt opp for mattheten.

Solide saker

Det er solide saker: Sement. De er laga for å vare. De er ingen døgnfluer. Vi teller 15 stykker. To av dem danner portstolper og er enda mer solide enn resten.

Men til tross for soliditeten og styrken, kan man ane en viss gratie over dem.....

Kem har laga dem?

Det fins slike – og lignende – stolper i andre hager også. Om ikke så fullstendig som i denne hagen på Giske, så står det en og anna her og der, som levninger av gamle hager. Det er tydelig at de har vært produsert ett eller anna sted. Men kor?

Det blir dagens store gåte.

Kan det ha vært i Sykkylven «med han Schmidt» der inne? På sementvarefabrikken der hadde de jo så mye for seg. De kunne ha laga gjerdestolper også.

Eller kanskje var en anna sementvareprodusent i vårt distrikt i virksomhet?

Viss de da ikke var hjemmelaga på garden? Folk var vant med å klare seg sjøl.

Men antakelig står det en fabrikant bak. Så mye som det en gang fantes av disse gjerdestolpene (og lignende typer) rundt omkring i distriktet vårt, er i hvert fall ikke det usannnsynlig.

Det er lov å undre seg

Det er nok atskillige år siden at gjerdestolper av denne sorten var lite å skrive hjem om. No er de blitt såpass sjeldne at vi i det minste kan undre oss litt over dem.

Spesielt når de står og hegner om tilårskomne vekster – og lyser i kveldinga ...