Det gjelder straks å si fra om at Kanalen er mer enn 80 år. Det er bildet som viser Kanalen som er om lag 80 år. Bare så det er sagt. - Det er et flott bilde, tatt fra fly. Det er blitt brukt før, for lenge siden, her på Krakkesida. Nå har det fått ny aktualitet og vi bruker det en gang til.

Ny aktualitet

Ja, det er Kanalen som er hovedanliggende for denne artikkelen. Nå har man så smått begynt å diskutere den på nytt. Det blir spurt om man har bruk for Kanalen? Den ligger jo der utelukkende og samler rusk og rask, folk kan dette uti og bli våt og det som verre er. Den opptar kostbar plass, den ligger simpelthen i veien for den sagnomsuste Utviklinga ...

Så sånn sett, ligger den dårlig an, som vi skjønner.

Men Kanalen – ka er det?

En rask repetisjon forteller oss at Kanalen i Spjelkavika begynte å bli anlagt i  1916 og var ferdig forbausende kort tid etterpå, kort tid i betraktning av at mesteparten av arbeidet var utført som «håndarbeid». Arbeidet var gjort i god tid før Tafjord kraftverk hadde satt sine hjul i omdreining og begynt å levere elektrisk strøm til distriktet.

Kanalen skulle føre vatn fra Lillevatnet gjennom bygda og frem til ei rørgate. Og fra rørgata skulle vatnet gå til et elektrisitetsverk nederst i Spjelkavika, der elektrisiteten skulle bli produsert.

Ålesund kommune og H.P.Mittet

Det var Ålesund kommune som tok initiativet til å få Kanalen (og kraftverket) bygd. Saka var at Aalesunds Elektristetsverk («Dampcentralen), (omtrent der PIR-bygget ligger i dag), ikke kunne levere nok elektrisk strøm, så man måtte se seg om etter flere muligheter. Og de fant man inne i Spjelkavika, sammen med fabrikkeier H.P.Mittet.

Ålesund kommune handla raskt. De fikk i stand en avtale med Mittet om tillatelse til å bygge Kanal og kraftverk på Mittets grunn. Fabrikken til Mittet – Spilkevigs Snøre- Not & Garnfabrik – skulle disponere en del av elektristeten, men etter noen år skulle heile energiproduksjonen disponeres av Mittetfabrikken.

Og slik gikk det da også. I flere generasjoner, ja, heilt frem til 1981 - sto elektrisitetsverket i Spjelkavika og surra og gikk og produserte elektrisitet med vatn fra Lillevatnet gjennom Kanalen.

Fra fly over Spjelkavik i 1938 eller 1939 skal dette bildet være tatt av Widerøe’s Flyveselskap. Heilt i bakgrunnen ser vi litt av den vestligste enden av Brusdalsvatnet, så følger Lillevatnet (Ilkjevatnet), og i enden av det vatnet, til venstre på bildet, er det at Kanalen begynner. Vakkert bukter den seg gjennom det flate landskapet, frem mot demninga som vi ser med slusehuset til høyre for midten av bildet, heilt i forgrunnen. Der starter rørgata ned til kraftstasjonen som vi skimter nederst i høyre hjørnet. Foto: Aalesunds Museum.

Kanalen og Spjelkavika

Etter at kraftverket var stansa, blei Kanalen liggende, men som sagt til liten, praktisk nytte. Og det er alltid farlig for installasjoner av ulikt slag, det å ikke være til nytte. Da står som regel utslettelse for døra.

Men i all ydmykhet må det være lov å hevde at Kanalen representerer nåkke svært viktig for Spjelkavika: Veien fra jordbruksbygd til industristed. Elektrisiteten og Mittet-fabrikken var en av de viktigste bidragsytere til denne utviklinga. Kanalen er ett av de meste synbare og bevarte industriminner vi har i distriktet vårt - og det fins ikke for mange slike anlegg i Norge.