Her følger fortsettelsen:

«Vi guttene var stadig forkjølt og småsyke, men det var livet vårt. Verst var det på skolen, der fikk vi kjeft for det luktet av oss. Det gikk bra, fikk bade med Sykesøstra på skolen.

Vansker var når vi skulle gjøre lekser, vi hadde ikke lyspære i båten, så det var å bruke kjærtelysstomper når vi gjorde lekser, det gikk ikke så bra. En natt kom det en stormflo og da måtte vi berge båten med flere støtter.

Maten vår var fisk i alle former og så gnage på tørt og hardt brød. Og stoppe sulten. Vi var hele tiden plaget av sulten. Snop hadde vi ikke, det var å tygge på bek eller skrape skjel av stener. Familien var plaget hele tiden med magesjuke, og vi var tynne og frøsne hele vinteren.

Far hadde ikke noe fast arbeid og måtte ta alt som kom, og da kom han hjem og stupe i køya helt ferdig, da måtte vi være stille. Mor vår var tynn og hele tiden hostet hun og det hun hele tide tenkte på, var om hun hadde noe å lage til middag, for hun hadde kun den lille ovnen.

Bror min hadde fått høy feber og ristet. Da fikk far tak i en doktor som kom til båten. Han var forferdet over hvordan vi bodde og tok med seg bror min. Vi måtte inn på sykehuset og besøke han. Der har han det godt. Noen dager senere kom en mann og snakket med far, og så dagen etter forlot vi båten og fikk flytte inn i det røde skipperhuset, der det var en ledig liten leilighet, stue, soverom og kjøkken. Mor skrek så hun ristet, og tårene rant. Tenk for en forskjell fra trange båten til et kjøkken og soverom med senger, en ny verden for meg og hele familien, stue med lys, så no såg jeg å gjøre lekser, og så var der et utedo der vi  var alene.

Far fikk arbeid på en fiskebåt som fisker. Mor min ble et annet menneske, lyste opp og gikk på Frelsesarmeen. Bror min kom ut fra sykehuset så alt var glede og to år etter fikk vi en bror til. Det gikk bra med oss.

Jeg glemmer ikke husbåten så lenge jeg lever.»

Ett spørsmål til slutt?

I det vi må kalle «originaldokumentet» står det kem som har skrevet det og omstendighetene for at det blei skrevet. Men det er når alt kommer til alt, ikke så nøye med å vite svaret på.

Det er imidlertid et annet spørsmål vi burde ha visst det riktige svaret på. Og det er dette: Kan det tenkes at en eller anna har dikta opp alt sammen, skrevet det ned og plassert det i museets arkiv og håpt på at når det blei funnet, blei tatt for god fisk?

Uansett ei interessant skildring

Vi vil meine at historia var best, viss den var autentisk. Det vil si den var ikke «dikta opp», den var opplevd av han som skreiv den ned.

Men uansett får vi si at det er ei interessant skildring!