«Rotunden» og «Rundingen»
Forklaringa på navnet tror jeg kan være slik:
En rotunde er et rundaktig byggverk. Ett av de mer berømte rotundene i verdenshistoria, er «Babels tårn» som vi leser om
i bibelhistoria. Men det fins altså mange spakere tårn enn Babels som også med en viss grad av velvilje kan kalles rotunde. Oppe i Einarvika lå der en haug som hadde den rundaktige forma og som kunne bearbeides.
«Rotunde» var et ukjent ord for beboerne i Einarvika og i Ålesund i det heile. Derimot kjente de til ordet runding. Så dermed blei det like gjerne «Rundingen» fremfor «Rotunden» som blei sagt.
Kem anla «Rotunden»?
«Rotunden» er en del av eiendommen Einarvikgata 7. Det er der den såkalte Devold-villaen ligger, den som av arkitekt og kunsthistoriker Odd Brochmann er blitt utnevnt til den mest typiske enebolig i jugendstil i heile Norge. Den var selvfølgelig bygd ETTER Bybrannen.
Men FØR bybrannen sto der også et hus, bebodd av konsul Barth med familie. Barth var tysk konsul i Ålesund og han var et fremstående medlem av Frimurerlosjen i byen. Det er i grunnen det vi vet om ham som kan ha med saka å gjøre, alt i følge Kjell Skorgeviks bok om konsuler i Ålesund.
Og konsul Barth kan det da ha vært som fikk anlagt «Rotunden».
Aftenens bleke sol ...
Det var jo først og fremst for familiens velvære at «Rotunden» var anlagt. Den var ikke annet enn en litt avansert park å regne for. Her kunne godtfolk spasere i passelig stor motbakke på veiene som var anretta - ja, det gikk selvfølgelig unnabakke også.
Og på toppen av rundingen var der et platå – kanskje med benker og kanskje et lite lysthus der det var muligheter til en forfriskning og der folk kunne sitte og nyte de svinnende stråler av aftenens bleke sol ...
Ta det med ro!
Kor mye de som overtok eiendommen i Einarvika bekymra seg for «Rundingen», er ikke godt å si. Derimot vet vi med sikkerhet at vegetasjonen der oppe, uansett eierskap, har vokst seg stor og sterk og vilter og gjort det vanskelig for det u-øvede øye å skille byggverk og natur.
Den som har anledning til å gi seg tid, vil imidlertid kunne se både de skrånende spaserstiene, svingene og avsatsene. Og kanskje går det an å se det som vi tolker som fundamentet til ei flaggstang oppe på platået.
Men aller først må du som sagt slå av på farta her oppe i Einarvika.