Opplevelser i bomberom

Etter å ha kjempet for og innehatt den uoffisielle norgesmestertittelen i fri fantasi, er han nå kommet inn i smulere farvann og konsentrerer seg om delvis selvopplevde hendelser fra krigens dager. Han er som kjent født i 1935, så det er altså Den andre verdenskrigen det er snakk om. Da satt han av og til i bomberom og det er opplevelsene han hadde der, han beretter om her.

Bendik Alnes fotografert midt mellom Leif Rasmussen til venstre og Inge Molvær til høyre i sine innholdsrike guttedager på Aspøya. Utsnitt av et større bilde tatt av «Tantå til han Leif Rasmussen».

Bendik skriver og forteller:

«Vi bodde i et hus i Kirkegata og nede i kjelleren under huset var der et rom som ble brukt til bomberom under krigen. Det hadde vært en gammel vaskekjeller og vedboder, som nå var rydda og reingjort.  Rommet var ca 7 meter langt og 3 meter bredt, lavt under taket, toppen 1,80 meter høyt. Ingen vindu og ei smal dør.

Midt i rommet var en enslig, svak lyspære og en gammel parafinlampe. Parafinlampen fikk vi ikke bruke, grunnet fare for brann om vi ble bombet, hvilket var bare noe tull. I det ene hjørnet var en gammel vannkrane som det stadig dryppet av. Langs nordveggen var det to lange benker og ved døren sto det to lange feiekoster og ei spade samt to bøtter, den ene med sand.

Der var kaldt og støvete, uten noe varme, så vi måtte ha på oss mye klær. En stol med puter sto oppstilt, den var det fruen til  husverten som brukte. Der var 8 stykker vanlige kjøkkenstoler og noen krakker.

Vi var mange som skulle ha ly for bombene, så det kunne bli litt trangt der nede. 19 mennesker skulle ha plass og helst sitte.

Så til ulende flyalarm til alle døgnets tider, var det å springe fra alt, gripe med seg klær eller ulltepper og hurtig komme seg ned i kjelleren.»

Bendik har mer

Bendik er imidlertid ikke ferdig med bombekjelleren med dette, så han fortsetter fortellinga si neste gang.

Flyalarmer i Ålesund

Ålesund var ikke blant de byer i Norge som blei hardest ramma av krigen. Men når det gjaldt flyalarmer, var det litt annerledes.

I boka «Luftkrigen på Sunnmøre» (Nytt i Ukas Forlag, 2006) summerer forfatteren Jan Olav Flatmark opp antall flyalarmer i Ålesund i løpet av de fem åra krigen varte. Han kommer til 358.

Det er et høyt tall og bringer Ålesund langt fremme blant norske byer i antall flyalarmer.

62 flyalarmer endte med luftangrep. De øvrige skyldtes observasjoner av fly, mistanke om tilstundende luftangrep og fly som nærma seg Sunnmøre, men uten å resultere i angrep.