Bandefører i Kirkegata

Og der rana han fort til seg posisjonen som praktisk og åndelig leder for en lurvete flokk guttunger omtrent på samme intellektuelle nivå og alder som han. Fast møteplass var John Walderhaugs Bakeri & Konditoris inngangsdør på hjørnet av Kirkegata 51, mellom klokka 19 og 22 alle dager året rundt.

På museum

Etter utstått arbeidsliv på Liaaen i Kjøpmannsgata på Kvennaneset, kasta han seg inn i det frivillige museumsarbeidet på Grimmerhaugen ved Aalesunds Museum. Han og kona Elsa gjorde en formidabel innsats som frivillige medarbeidere i museumslivet, Elsa også som delvis betalt medarbeider.

I løpet av sitt virke på Aalesunds Museum kom Bendik i kontakt med atskillige mengder arkivstoff. Nåkke av forholdsvis likegyldig karakter, nåkke som må betraktes som svært interessant og verdifullt.

Som for eksempel det nærværende stykke om boligforhold i Ålesund for en åtti-nitti år siden.

Arkivaren og sekretæren

Det var da en vikarierende sekretær ved museet og Bendik holdt på å skulle få orden på nåkken papir i et arkiv, at de kom over det aktuelle aktstykket. Det var håndskrevet og ikke så liketil å fatte sånn med det samme, så sekretæren satte seg fore å reinskrive det og gjøre det lesbart for vanlige folk.

Og her er resultatet:

«Jeg er født og oppvokst i en husbåt i Skutvika ved Ålesund. Båten var gammel på 18 fot, dratt på land for den var blitt råtten i bunnen. Far og hans bror bygget hus på den med rester de hadde skaffet. Halve taket var bølgeblikk og resten var av tre. Og papp. Vi har et lite vindu mot syd og ei smal dør i baugen.

Der bodde vi - far, mor, jeg og bror min. Nesten helt bake i skutesiden var det en liten ovn med rør ut skutesiden, på den kokte og stekte vi maten vår. Rent vann til mat til oss hentet vi på en vannkran ved Florvåg verksted. Vaske oss gjorde vi på et fat på bakken frem for båten. Mor vasket alle skitne klær i en tønne.

Helt bake på båten var det på tvers av akterenden spikret en bred fjøl med stort hull i, der dret og pisset vi, rett ned i fjøra, senere så måtte vi ned under båten og skufle rent ut i floa.

Vi har to køyer babord, venstre side, for bror min og jeg i etasjekøy, gamle seil i bunnen og ullteppe over oss. På styrbord, høyre side, var det to køyer til foreldrene våres.

Bordet var en stor fiskekasse som var laget hyller i og med bred fjøl på toppen. Sitteplassen var køiene våres. Fiskekasser spikret høyt oppe med hyller var til vårt dekketøy, klær og mat. Det var ikke helt tørt inne i båten, men alt myglet og vi måtte stadig riste tepper og klær. Trangt men det måtte vi alltid akseptere.»

Nok for i dag!

Dette var omtrent halvparten av skildringa fra Skutvika. Vi skal fortsette og avslutte fortellinga neste gang og gjøre oss nåkken tanker om det vi har lest.