Vita
Som kanskje nåkken husker, døde Poan i mars i år, 79 år gammel. I den anledning skreiv Nytt i Uka et stykke om ham. Der blei det fortalt om bakgrunnen hans fra Fjellgata i Ålesund og hvorfor han havna i Skien som arbeidsleder på Norsk Hydro.
Men også hans kunstneriske evner blei trukket frem. Poan var nemlig en habil kunstmaler. Også skreiv han dikt. Og det er dikta vi skal dvele litt ved i dag.
«Poan-dikt»
I begynnelsen av det århundre vi er inne i no, leverte han regelmessig i år etter år, små dikt til avisa som han ville dele med flest mulig. Det var både muntre og alvorlige dikt, alltid tankevekkende, om store og små begivenheter. Mange så frem til ett av ukas høydepunkt: Diktet til Poan.
I Skien fikk han faktisk den store heder å få blomster og ære for medlemskap i Skien Lyrikkgruppe. Trofast hadde han møtt opp på absolutt alle møter i gruppa siden 2002.
Et lite utvalg
Her tar vi med et aldri så lite utvalg av dikta, slik de blei presentert i avisa. Som du ser, er de ikke særlig høytidelige og pretensiøse. Poan kava ikke for å få Nobelprisen for det han skreiv! Men det kan hende han likevel rørte ved mange sinn med dikta sine.
Og de viser et varmt hjertelag for Ålesund. Mest for byen slik den var for seksti-sytti år siden, da han sjøl vokste opp her.
Et savn og en trøst
Det blei et savn da Leif Øyvind Nøstdal av forskjellige grunner slutta å sende sine små hilsener gjennom Nytt i Uka. Han hadde krav på ei lita pause, tenkte vi.
Men så gikk det altså som det gjorde.
Heldigvis hadde han vett til å samle mange av dikta – som av og til kunne minne om fyndord – i ei bok, i god tid før han forlot oss. Og om det definitivt er slutt på disse glimta av humor, ømhet og poesi fra ålesundsgutten Poan i Skien, så går det an å leite seg frem til boka «Dagdrømmer og andre dikt» og finne trøst i d e n.